Nytt nettsted, men funksjonalitet fra den digitale steinalder (www.fiksgatami.no)

Friprog gjorde åpen programvare en bjørnetjeneste da de lanserte Fiksgatami.no som en landsdekkende tjeneste forleden. I en tid der kommuner bygger nye fullelektroniske tjenester, går Friprog baklengs inn i framtida og lanserer en e-post-tjeneste som tvinger det offentlige til å gjøre unødig dobbeltarbeid.

Nok en enveiskanal

Nei, jeg er ikke imot åpen programvare, men den må funke. Problemet med Fiksgatami.no er at den har kraftig slagside. Det er enveiskommunikasjon fra innbygger til e-postmottaket i en kommune.  Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2011 enn at vi ikke klarer bedre enn å lage en platt e-postgenerator.

Hater e-post

Ja, jeg hater e-post (også på vegne av andre). Spesielt når det finnes bedre alternativer. Det finnes systemer for at innbygger kan rapportere inn feks en hull i gata, hvor meldingen går rett inn i kommunens fagsystem, der den blir oppfattet med en gang, kvittert ut i systemet når feilen er løst med svar til innbygger. Alt dette ved kun noen få tastetrykk. Verden går framover. Vi er ikke lenger der man var da den opprinnelige FixMyStreet ble funnet opp. Våkn opp!

Friprogs skrytepakke

Nei, jeg er ikke imot at innbygger skal kunne sende e-post. Det har de rett til, men hvorfor gå tilbake til den digitale steinalderen? Stavanger kommune har for eksempel en fin fullelektronisk og oppegående meldingstjeneste. Riktignok heter den VOF (varsel om feil), men nå undergraves den av Fiksgatami.no. Friprogsenteret har tatt seg tilrette og tvinger også kommunene som har en løsning fra før til å bruke Fiksgatami.no. Det er her man har gjort den store blemma, etter min mening. Friprog og NUUG presenterer en stor, fin skrytepakke utad om at det er laget en ny nasjonal tjeneste, men uten å nevne at løsningen finnes mange steder fra før i en mye bedre versjon. Informasjonen om prosjektet har også sviktet. Tipper det var mange kommunale servicesentre som ikke skjønte bæra, da e-postmottakene plutselig rant fulle av meldinger fra Fiksgatami.no.

Med innbygger som brekkstang

I retorikken bak Fiksgatami heter det at innbygger ikke vet hvilken kommune man bor i, hvis man skal rapportere en feil på en gate. Derfor må man ha en landsdekkende tjeneste. Kanskje det? Kanskje innbygger heller ikke vet hvilken bank han/hun har? Kanskje de alle er sulliker som går gassende med buksa bak fram og skriver leserbrev til avisa Nordlys når man vil klage på manglende snøbrøyting i Oslo? Neppe. I portalsyke web-Norge er det vel større sjanse for at innbygger ikke vet hva den nasjonale portalen er, eller at den finnes.
Det hevdes også at det er innbyggers rett ifølge forvaltningsloven å sende e-post til kommunen. La meg i så fall få opplyse om at det finnes mer effektive måter å kommunisere på, som ikke fører til at kostnader på saksbehandling skyter i været i det offentlige. Kostnader som innbygger selv må dekke via skatteseddelen.

Innrøm tabbene – og gjør noe med det!

Så, da sitter vi her enn så lenge med en nasjonal, KS-støttet spamløsning, som ikke klarer å skille mellom ulike etatenes ansvar og spyr ned epostmottakene til både fylkeskommunene og kommunene med duplikater av de samme feilmeldingene. Fiksgatami burde heller vært distribuert ut til kommunene som ikke har en løsning fra før. Da ville man unngått nasjonalt e-posttyranni. Vi hadde unngått at kommuner som har en løsning fra før, får unødig og kostnadskrevende dobbeltarbeid.

Fiks problemet mitt – no!

Hvis løsningen skal bestå, må man få sperret de geografiske sonene til kommunener som allerede har en egen løsning. Dette bør ikke være avansert programmering! Deretter, må man sørge for å lage gode integrasjoner med de mest utbredte fagsystemene for kommunale tekniske tjenester, slik at dobbeltarbeid unngås. Send regningen til KS! Først da, kan det begynne å ligne noe.

Min kommune får av og til pepper for at de ikke er raske nok til å fikse gatene. Jeg har en oppfordring til de ansvarlige bak Fiksgatami.no om at de snarest må se til å fikse på sin egen løsning. Hvis de fortsetter å ture fram på samme vis, vil åpen programvare fort bli assosiert med platt programvare, billige løsninger, diktatur og dårlig prosjektledelse.

Ønsker vi et utall navn på samme tjeneste?

Etter en rask besøksrunde på fem kommunale nettsteder, fant jeg fem ulike navnevarianter av Fix My Street: GataMi (Tromsø), MinGate (Porsgrunn), Mitt nabolag (Sørum), Fiks nabolaget mitt (Kongsvinger) og VOF (Stavanger). Ikke bare er det ulike navn på samme tjeneste, men også dårlig språk med sammensatte ord (som ikke skal settes sammen) med stor bokstav inne i ordet.

Vil, men vil ikke likevel
Det er litt pussig å observere at mange i Kommune-Norge roper på mer samordning og standardisering av it-/webløsninger, parallelt med at man ønsker å være konge på egen haug. For eksempel burde være mulig å bli enig om felles begrepsbruk for kommunale nettsteder, men fortsatt er det et langt stykke å gå. Vi har Los-strukturen, men den blir ikke brukt konsekvent. Noen kommuner bruker ikke Los, enkelte bruker bare emneordene i Los mens andre bruker en skreddersydd Los-versjon for eget nettsted.

Spiller det noen rolle?
Hva er problemet? Kanskje det ikke er et stort problem? Kanskje innbygger finner det han/hun leter etter, likevel? Jeg velger å snu problemstillingen. Ville det ikke vært fint om det var en konsistens mellom offentlige nettsteder? Hvis jeg jobber i en kommune og bor i nabokommunen, hadde det jo vært praktisk om navnene på tjenestene var de samme? Databutikkene har skjønt dette. Jeg var inne på Datakjeden, Mamoz, Komplett og Mpx sine sider. Likheten mellom begrepsbruk, struktur og navigasjon er besnærende, og de samarbeider ikke en gang. Det er da underlig at vi ikke skal få til dette i offentlig sektor. Er det mangel på konkurranse som gjør at vi er så motstreverske til samordning?

PS! VOF er en forkortelse for Varsel om feil, og paddehatt er ifølge norsk ordbok en sopp med hatt som skyter opp i regnvær, raskt og i stort antall.